Ikke alle treslag oppfører seg likt under saging og kløyving. Hardhet, stokkediameter, fuktinnhold, fiberstruktur og kvister påvirker både bearbeidingshastighet og nødvendig kløyvekraft.
Forskjeller mellom treslag
Mykt trevirke
- Er vanligvis lettere og raskere å sage og kløyve.
- Krever ofte mindre kløyvekraft.
- Kan under gode forhold gi høyere produksjonskapasitet.
Hardt trevirke
- Krever vanligvis høyere kløyvekraft.
- Kan ta lengre tid å bearbeide.
- Stiller større krav til maskinen, spesielt ved store eller kvistete stokker.
Vanlige treslag som bearbeides
- Eik
- Bøk
- Ask
- Bjørk
- Poppel
- Gran
- Furu
Hva påvirker bearbeidingen?
- Stokkediameter: større stokker krever vanligvis mer kløyvekraft.
- Fuktinnhold: ferskt og tørt trevirke kan oppføre seg forskjellig under kløyving.
- Fiberstruktur og kvister: uregelmessig fiberretning og kvister kan gjøre kløyvingen mer krevende.
- Kløyvekniv: riktig knivvalg påvirker både resultat og belastning på maskinen.
Praktiske tips
- Bruk en kløyvekniv som passer til treslaget og ønsket vedstørrelse.
- Hold sagkjede og sverd i god stand.
- Sørg for tilstrekkelig hydraulikkmengde og arbeidstrykk.
- Vær ekstra oppmerksom ved store, krokete eller kvistete stokker.
Konklusjon
De fleste vanlige treslag for vedproduksjon kan bearbeides med en vedprosessor. Den praktiske kapasiteten avhenger blant annet av treslag, stokkediameter, kvister, fuktinnhold, kløyvekniv og tilgjengelig maskinkapasitet.
Se våre vedprosessorer for profesjonell vedproduksjon.
Relaterte lenker
Hvilken stokkediameter kan en vedprosessor bearbeide?
Hvor stor kløyvekraft kreves for å kløyve ved?